Kilimanjaro

Tirsdag 26. desember reiste jeg og Sara, hald student som arbeider på et annet prosjekt i Tanzania, fra Dar Es Salaam til Kilimanjaro Airport. Til vår store overraskelse gikk bordinga unna på 15 min, og vi tenke at vi kom til å bli sittende på flyet en stund før det lette, men flyet letta faktisk 15 min før tida!!!! Det må være første gang jeg opplever at noe skjer før tida i Tanzania. Vi hadde avtalt med turselskapet vi skulle gå turen med at de skulle hente oss på flyplassen. Da vi kom frem blei en etter en av de andre passasjerene henta, og tilslutt var det bare vi som sto igjen. Etter 30 min ringer vi selskapet, de uskylder seg og sier de er på vei. Så etter 1 time venting på flyplassen kommer de endelig.

I Moshi by blir vi innkvartert på et hyggelig hostel/hotell. Vi starter med en gang å ordne alt som må ordens før vi kan starte turen dagen etter. Ettersom vi ikke var sikre på om vi skulle gå eller ikke da vi dro fra Norge, manglet vi noe utstyr så dette var det første vi måtte fikse. Vi dro hjem til han som henta oss på flyplassen, hvor vi blei plassert i stua sammen med kona hans, så gikk han for å finne utstyr. Og til slutt hadde vi fått alt vi trengte, selv om Sara hadde noen klesplagg i litt vel store størrelser. På kvelden møtte vi han som skulle være guiden vår, Jackson, på hotellet. Fikk litt mer informasjon om turen, og ble litt kjent med han. Han informerte også om at vi i tillegg til han skulle ha med en assistent guide, en kokk og 11!! bærere. Kan trygt si vi ikke skjønte hva vi skulle med 11 bærer. Men fikk vite at de bare kunne bære 20kg hver og at verken vi, guide, assistent guide eller kokk skulle ha mer en dagstur sekk. Så de skulle bære alle våre ting i tillegg til det de selv trengte. Så var det bare å komme seg på rommet å få pakka om bagger og sekker før vi la oss klare for morgen dagen.

Dag 1

Vi reise fra Moshi by rundt kl.10.30 og var fremme ved Machame gate rundt 11.30, der var det enormt mye folk. Men etter å ha orientert oss litt viser det seg at over halvparten av folkene som var der var bærere. Så begynte ventinga, var lange køer for å få registrert seg og betalt parkavgifta, i tillegg til at før vi kunne gjøre dette måtte all bagasjen fordeles på bærerne og veies inn. Vi fikk utdelt matpakke boks og fikk spist matpakka. Var interessant å observere de andre som skulle gå mens vi venta, særlig bekledninga. Utrolig hva folk skal gå i. Alt fra olabukser og flate sko, til de i fullt turutstyr. Guiden vår var en av de som gikk i olabukser… Kl. 14.30 er vi endelig klare for å gå, som en av de siste gruppene som legger i vei. Vi starter å gå med assistent guiden, da guiden vår måtte fikse noen siste ting nede ved gaten. I løpet av 5 minutter er vi dypt inne i regnskogen hvor vi vandrer slakt oppover. Utrolig fin og grønn natur å se på. Etter ca 2.5 timer tar guiden Jackson oss igjen, han er gjennomsvett og synes vi har gått fort. Vi fortsetter videre i 1.5 timer og rett før det blir mørk kommer vi ut av regnskogen og frem til Machame camp. Da har vi gjort fra oss ca 1000 høydemeter. Her står teltet klart til oss og det er dekket med chai og poppkorn i teltet. Så får vi middag, først suppe, deretter pasta og kjøttsaus. Er veldig mette etter popkorn og suppe, så blir litt begrensa hvor mye vi klarer å få i oss av den enorme mengden med hovedrett. På kvelden kommer Jackson og gir en liten brif om morgendagen, og kommenterer at vi spiste lite middag… Etterpå er det bare å krype ned i soveposen, da vi skal bli vekket 06.30 dagen etter.

Dag 2

I dag spiste Jackson frokost sammen med oss, etter at vi fikk i oss litt lite middag i går mistenker jeg at han nå ville forsikre seg om at vi fikk i oss nok mat. Frokosten besto av noe grøt liknenede, omelett og brød samt varm kakao. Kl. 07.50 begynner vi å gå. Vi innser fort at det blir brattere i dag enn i går, det går oppover oppover og oppover…. Og vi priser oss lykkelige for at vi har med oss staver. Etter hvert som vi kommer høyere og høyere får vi en finere og finere utsikt. Sola skinner og det er helt klart, utsikten til Mt. Meru er nydelig. Landskapet i dag er også mye mer åpent, mer kratt enn skog. Etter 2 timer i evig bratt oppoverbakke tar vi en litt lenger pause, typ 20 min, hvor vi får i oss litt kjeks. Før vi fortsetter oppover i ca 2 timer til. Landskapet i dag var mye krattskog og stein, etter hvert som vi kom høyere og høyere ble det mindre og midre kratt, og til tider så det nesten ut som om vi var på havbunnen. Ellers så drikker vi enorme mengder med vann, noe som har resultert i uendelig mange dostopp. Vel fremme i campen spiser vi lunsj, før vi legger oss til å sove i ett par timer. Ettersom vi dagens etappe var nokså kort går vi på kvelden en times tur til en liten høyde i nærheten for litt mer høyde akklimatisering. Etterpå er det middag, Jackson spiser sammen med oss, vi får servert suppe og Pilau. Stapper i oss mer Pilau enn vi egentlig orker, ingen av oss er særlig lystne på mat. Så kryper vi ned i soveposen og leser litt før vi tar tidlig kvelden.

Dag 3

Ble vekket 06.30. Dagens frokost besto av grøt, egg og pannekaker, vi pressa hardt for å få i oss alt. Etter frokost starter vi å gå. Terrenget går slakt oppover, vi går i et rolig tempo med en kort pause ca hvert 30. min. Etter rundt 4 timer kommer vi til dagens høyeste punkt Lava Tower på 4600moh. Der spiser vi lunsj pakka vår, er utrolig kaldt der, så vi prøver å spise fort for å kunne komme oss nedover igjen så fort som mulig. Etter lunsj går vi nedover igjen, gikk ned til omtrent samme høyde som vi som på forrige natta. Turen til Lawa Tower var for å akklimatisere i forhold til høyden. Til nå har vi gått i et slags månelandskap, men nedover mot campen er det veldig steinete og slitsomt å gå. Heldigvis får vi fort varmen i kroppen igjen ettersom vi kommer lavere ned, og etter å ha vært ute i 7 timer er vi endelig nede i campen. Da vi kommer ned til campen ser vi morgendagens utfordring Barranco wall, en 200m bratt fjellside, noe jeg med høydeskrekk ikke akkurat har gleda meg til. Været denne dagen besto av sol og overskya, så nok en dag i fjellet med supert vær. Når mørket kommer er det helt klart og fra campen kan vi se lysene nede i Moshi by, skikkelig fint. I dag fikk vi middag ganske kjapt før vi slitne krøp ned i soveposen klare for å stå opp tidlig for å unngå kø opp barranco wall morgenen etter.

Dag 4

Ble vekket 05.30 og 07.00 var vi klare til å gå opp veggen. Dette er noe jeg på forhånd ikke hadde sett veldig frem til, men det gikk veldig fint. Da man først begynte å gå var det ikke like skummelt, og heldigvis var den ikke så bratt rett ned som den kunne se ut som på avstand. Var et par partier hvor man måtte klatre litt, men det gikk helt fint. Er veldig imponert over hvordan bærerne klarte å balansere all bagasjen opp den bratte fjellsida. På toppen ble det en liten pause for å ta bilder og nyte en fantastisk utsikt i morgensola. Så går vi videre opp og ned daler, blir utrolig mange høydemetere, og kjenner jeg begynner å bli litt sliten. Etter 5 timer kommer vi frem til campen der de som bruker 7 dager på turen skal overnatte, ettersom vi skal gå på 6 dager skal vi bare spise lunsj her. Heldigvis er teltet satt opp og vi får sitte lunt og spise, vi får servert chips myeye, som er pomes frits omelett. Etter lunsj bærer det videre, men i noe slakere terreng. Plutselig kommer det regn og hagel og vi får våre 2 første timer med dårlig være på turen. Det klarner imidlertid opp igjen de siste timene til campen. Opp til campen er det en utrolig bratt bakke, som det føles ut som aldri tar slutt, begynner å bli skikkelig sliten nå men har fortsatt ikke kjent tegn til høydesyke. Etter 9 timer, 8 av de med gåing er vi endelig fremme i campen. Vi får servert eggeomelett med pasta til middag, og for første gang er både jeg og Sara skikkelig sultne og får lett i oss all maten. Noe merkelig ettersom det er vanlig at matlysta blir dårligere i høyden. Campen vi sover på nå ligger på 4600m. Vi legger oss allerede kl 18, da vi skal vekkes kl 23 for å starte på toppstøtet.

Dag 5

Etter fryktelig lite søvn ble vi vekka kl 23 med popkorn og te, dette var alt vi fikk av mat før vi skulle starte på turen opp. Kl 00.20 var vi klare for å sette igang. Det var endel grupper som hadde starta litt før oss, og det var et utrolig fint syn å se oppover fjellsida der alle hodelyktene lyste. Det var helt klart vær, så vi så også helt ned til Moshi by. Vi satte igang, nokså bratt, oppover. Slik gikk vi i mange timer med noen korte stopp, helt til vi tar oss et litt lenger stopp med te oppe i fjellsiden. Vi gå litt videre og det begynner etterhvert å lysne, vi nyter er fantastisk fin og rød soloppgang i fjellsiden. Før vi fortsetter videre oppover. Etterhvert som vi kommer høyere kjenner jeg mine første tegn til høyde syke med kvalme og hodepine, det går heldigvis nokså fort over med litt ibux. Etterhvert kan vi se Stella point, som er det første «topp-punktet», men det føles virkelig ut som om vi ikke går fremover, ser ikke ut som punktet kommer nærmere, etterhvert begynner vi også å møte folk som allerede har vært på toppen og er på vei ned igjen. Tilslutt sier Jackson at det er 200m til første punktet. Det er de lengste 200 meterne i mitt liv, tror vi brukte nærmere 2 timer på distansen. Gikk virkelig ikke fremover i den tynne lufta, i tillegg til at vi var ufattelig slitne. Tror det er de to tyngste og hardeste timene jeg har opplevd noen gang, på et tidspunkt trodde jeg ikke vi skulle klare det. Men til slutt kommer vi oss opp til «Stella Point». Derfra og bort til Uhuru peak er det 100m, og rundt 45 minutter å gå. Heldigvis fikk jeg en energi boost av å komme opp til første punktet, så veien bort til det høyeste punkte går mye lettere, og endelig har vi nådd toppen av Afrika, etter å ha gått i over 8 timer. For en følelse det var å endelig komme frem, og for en mestring å faktisk klare det etter noen lange og harde timer den natta. På toppen blir de obligatoriske bildebevisene tatt, etterhvert som ingen av oss på dette tidspunktet kjenner noen høydesyke slapper vi av i 20 minutter før vi begynner på veien ned igjen.

Ned igjen kan vi gli nedover på den løse grusen, noe som kjennes fint ut i starten, men etterhvert blir man skikkelig sliten i knærne. Etter 4 timer nedover fra toppen er vi nede i campen igjen. Nede i teltet får vi servert frokost/lunsj, da hadde vi vært uten ordentlig mat i nærmere 20 timer, så det smakte godt med suppe og pannekaker selv om ingen av oss er spesielt sultne. Den egentlige planen er å gå 5 timer til nedover til en lavere camp, men ettersom vi er seint nede fra toppen, veldig slitne og Sara har store smerter i knærne blir vi enige om å bare gå 3 timer ned til en camp som er litt nærmere og heller gå litt lenger siste dagen. Så etter lunsjen legger vi i vei. Det er tungt og vondt og gå nedover, men til vår store overraskelse når vi campen etter vare 1 time og 20 minutter. Litt irriterende ettersom vi var innstilt på å gå lenger, og nok hadde klart å komme ned til opprinnelig planlagt camp på 3 timer. Men det er utrolig deilig å legge seg ned i soveposen og ta en liten blund før middagen. Til middag får vi servert ris og kjøttsaus, porsjonen med ris ser forresten ut som like stor som Kilimanjaro, var enormt mye. Ettersom det er nyttårsaften feirer vi både det og at vi klaret å nå toppen med norsk melkesjokolade i teltet, før det blir en tidlig kveld.

Dag 6

Siste dagen blir vi vekka halv 7, og etter å ha spist frokost og tatt gruppe bilde med bærere, guider og kokk starter vi på den siste etappen av turen. Etterhvert som vi beveger oss nedover blir det mer og mer skog. Starter med kratt og endel stein, før vi kommer inn i regnskogen der det er ett mer jordete underlag, som er mye bedre å gå på. Vi går og går og etter 4 timer og 30 minutter er vi endelig nede ved gaten. Der er bilen pakket klar, og det er bare å reise ned til hotellet. På hotellet får vi utdelt diplomer som bevis på at vi klarte der, og sier hade til bærere og guider. Er utrolig deilig å legge seg i en ordentlig seng og slappe av, samt og ta seg en god og lang dusj. Vi spiser middag på en restaurant ved siden av hotellet, som hadde vilt god kylling. Resten av kvelden blir brukt til avslapping, før vi går tidlig til sengs, nokså utslitte etter en fantastisk uke i fjellet.